I Karis strikkeunivers

Få av mine strikkeplagg er laget ut fra egen fantasi. Jeg har alltid latt meg inspirere av dyktige designere. En av dem er Kari Hestnes. Det var dessuten hun som introduserte meg for et av mine yndlingsgarn, nemlig alpakka.

Denne posten må derfor bli litt todelt. At det er gått et år siden siste innlegg på galettergarn.no, skyldes at jeg har brukt mye av tiden i dette merkelige pandemiåret til å strikke (og høre på lydbok), men ikke kjent inspirasjon/hatt ork til å skrive om det. Derfor må jeg spole tiden tilbake til tiden da landet stengte ned i mars i fjor. Da fikk jeg tilsendt Kari Hestnes’ bok Strikk mine fineste skatter fra forlaget (Gyldendal). I denne «best of»-boken har hun samlet 36 av sine favorittoppskrifter fra nærmere 40 år som designer. Disse har tidligere vært publisert i 13 bøker og et utall av ukeblader og magasiner.

Bonbon flettegenser strikket i den linfargen jeg aldri får nok av. (Foto: John O. Egeland)

For min del landet valgets kval i fjor vår på flettegenseren Bonbon. Den består av en kombinasjon av fletter og ribbestrikk. Med litt tålmodighet er den enkel (om enn litt tidkrevende) å strikke, men likevel original nok til ikke å bli en kjedelig «har-sett-den-før»-flettegenser. I sin opprinnelige design er den strikket i Felted Tweed fra Rowan Yarn, et garn som består av 50 prosent ull, 25 prosent alpakka 25 prosent viskose. Fordi det var vår, og jeg ønsket meg en svalere genser som kunne brukes til pent hele året, valgte jeg en egen vri. I garnlageret hadde jeg en diger spole med det tynneste lingarn. Denne ble strikket sammen med en nesten like tynn tråd av 100 prosent morbærsilke som jeg bestilte fra en nettbutikk. I farge (beige) var de nesten like, og effekten ble skinnet fra lin og glansen fra silke. Resultatet ble virkelig den fineste genseren i et ganske rikholdig skap med strikkeplagg. (At det ikke har vært særlig bruk for penklær det siste året er en annen sak…)

Neste prosjekt fra Karis skattekiste ble Rosita, en hullmømstret sommertopp. Den skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Nå, i starten av februar og fimbulvinter, er det fortsatt årstid for varmere garn:

Kjærlighet og alpakka

Mitt forhold til alpakka er en ganske sammenhengende kjærlighetshistorie. Jeg har ikke tall på hvor mange gensere, jakker, skjerf og luer jeg har strikket av dette fibret, men det er sikkert over hundre. Plaggene blir lette og varme – og aller best: de klør ikke.

Som Kari forklarte da jeg i 2009 intervjuet henne for Aftenposten: – Mens saueullen er dekket av et seigt skjell-lag, er alpakkahårene hule og glatte som stålrør. Plagg av alpakka nupper ikke, og varmer tre ganger mer enn ull fra sau.

For Kari ble oppdagelsen av alpakka en erfaring, og en kjærlighet, som skulle snu ganske opp-ned på livet hennes. Etter flere år som frilans strikkedesigner, et års opphold i Danmark og en periode som markedssjef på Dale fabrikker, startet hun egen butikk i Oslo. Ved siden av at hun arbeidet med stil- og fargeanalyse, solgte hun garn i alle regnbuens farger.

På gave- og interiørmessen i 1998 møtte hun Per Svendsen som da var en del av designermiljøet Klesgalleriet på Grünerløkka i Oslo. Trekantsjal i tynt alpakkagarn var en av Svendsens spesialiteter. Hun falt umiddelbart for sjalene og kjøpte noen inn til butikken, men ganske snart også for mannen som hadde oppdaget alpakka under et lengre opphold i Peru. Han var både imponert – og inspirert – av indianerstammene som høyt oppe i Andesfjellene så vidt berget livet på grunn av det merkelige alpakkadyret, hvis hår gir fibre av sjelden varme og kvalitet.

Hollands porselen er inspirasjonskilden til genseren Delft som jeg i flere år har hatt lyst til å strikke. Heldigvis er den så enkel både i stil og farger at den lages når jeg har fullført de rundt til prosjektene som venter på tur. (Foto: Kari Hestnes)

Da han skulle vendte nesen hjemover, måtte han også tenke på en levevei for egen del. Ideen var å ta med seg alpakka.  Varme strikkeklær i god design og lekker kvalitet, burde det være et marked for i vinterlandet Norge.

Etter en del prøving og feiling med sitt medbrakte produkt, skjønte han at han selv måtte lære seg å strikke dersom det skulle være håp for virksomheten. Han kjøpte seg en enkel strikkemaskin, designet klær, strikket prototyper og fikk plaggene laget i Peru.

Du store alpakka

Etter de første møtene bestemte Kari og Per seg for både å satse på kjærligheten og forsøket å bygge opp en bedrift sammen. De lot seg ikke stanse av at gründeridéen forårsaket måpende miner og vantro spørsmål. Selv den generasjonen som vokste opp med hørespill i lørdagsbarnetimen og lektor Tørdals «Du store alpakka»-gisp, visste ikke hva det egentlig var. Bankfolk i Oslo ristet resolutt på hodet til samboerparet. Uten å si det i klartekst, var beskjeden at slike tanker fikk de dra lenger ut på landet med.

Hvilket de gjorde. På Gran på Hadeland fikk de både lån av den lokale banken og rimelig husvære. Der mente de at salg av garn fra et merkelig dyr som lever i Andesfjellene, var god nok forretningside. Også innovasjon Norge spyttet inn med 150 000 i etableringsstøtte. Begges foreldre investerte i aksjer som forskudd på arv.

  • ­­Vi har brukt mye tid på folkeopplysning om alpakka, innser Kari. – Til gjengjeld kan vi være stolte av å ha bygd opp en merkevare. I dag har alle store garnprodusenter alpakka som en del av sortimentet.

I starten var lageret en bod i kjelleren. Garnet ble pakket og sendt ut fra kjøkkenbordet.  Absolutt alt var basert på egeninnsats etter mann-og-kone-prinsippet.  Det de ikke kunne fra før, lærte de seg. Kari hadde allerede da gitt ut flere strikkebøker. Nå designet hun alle modeller til både Du Store Alpakka og kleskolleksjonen Alpakka Experience. Hun lærte seg å fotografere, og tar alle bildene i bøker og kataloger. Firmaet vokste raskt. Da gründerne i 2012 bestemte seg for å selge firmaet til House of Yarns, solgte de litt over 30 tonn alpakkagarn i året. Da hadde Kari etablert seg som fotograf i eget fotostudio, Tett på Fotografi, på Gran.

I Strikk mine fineste skatter har Kari Hestnes samlet 36 av sine favorittoppskrifter.

Kari Hestnes har blant annet følgende forklaring på suksessen:

  • Vi fant en nisje når det gjelder design. I tillegg har vi et fantastisk garn. Har du først begynt med klær av alpakka, blir du helt frelst, og kan ikke tenke deg noe annet. Det hjelper også at strikking som hobby er i blomstrende vekst.  Mange av disse er blitt hektet på alpakkagarnet.

Landsbyskolen

En sosial profil er også en vesentlig del av forretningsideen til samboerparet Hestnes-Svendsen. Alle klærne i Alpakka Experience-kolleksjonen produseres på små håndstrikkemaskiner i slummen i Lima. Slik får kvinnene et levebrød, samtidig som de kan være hjemme og passe barna. Strikkerskene er organisert etter husflidsentral-prinsippet, og får utdelt oppskrifter og garn på «fabrikken» i Lima. Der er norske Du store alpakka nest største kunde.

Kari og Per følte selv at de hadde skutt gullfuglen da de skjønte at de i Norge ledet an i en alpakka- og strikkebølge. De lurte på hva de kunne gi tilbake. Da Kari for første gang var med og besøkte den lutfattige landsbyen i Andesfjellene hvor Per hadde sine garnforbindelser, ga svaret seg selv. En formiddag de ble kjørt rundt for å se alpakka-flokkene beite i bratte fjellskrenter, møtte de søskenparet Mirasol og Alex. Ungene, som hadde ansvaret for 350 alpakkadyr, var fillete i klærne, og sandalene manglet stropper. Det var fem timer å gå, hver vei, ned til den landsbyen hvor det var en kommunal skole.

  • Vi skjønte umiddelbart at verken dette søskenparet eller de andre ungene i landsbyen noensinne ville lære å lese, forteller Kari.  – Nesten der og da bestemte vi oss for å bygge en skole til dem.

Prosjektet fikk navn etter gjeterjenta Mirasol. Eieren av garnfabrikken ga dem gratis tomt. De har fått en del støtte av en kanadisk garnimportør, men det største lasset trekkes gjennom Du store alpakka i Norge. Fra deler av sortimentet går 3 kroner av hvert solgt nøste uavkortet til landsbyskolen som ble åpnet i 2009. House of Yarns har fortsatt å bidra med en viss prosent av omsetningen av garn fra Du Store Alpakka til drift av skolen. Kari Hestnes sender gjerne en hilsen til alle alpakkalojale strikkere: – Takk til alle. Hver gang dere kjøper garn bidrar dere til skolegang for de fattige gjeterbarna. Uten dere hadde ikke drømmen om denne skolen vært mulig. 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s