Leopardgenser – et evighetsprosjekt

Som en ganske strukturert strikker er jeg ganske nøye med å fullføre prosjektene mine. Men leopardgenseren bød på motstand på grensen til «nå-gir-jeg-opp»…..

Forøvrig er det ikke sant at alle strikketøy blir fullført. Når jeg halvveis – eller kanskje helveis – i arbeidet innser at resultatet ikke kommer til å bli bra og at jeg ender opp med en plagg jeg neppe vil komme til å bruke, rekker jeg opp og starter på nytt.

Leopardgenseren lå derimot halvferdig og stirret mot meg fra den romslige garnkurven i mer enn et halvt år.

Fristelse fra Facebook

En dag midt på sommeren i fjor dukket annonsen opp på Facebook. Selv om jeg var fast bestemt på ikke å kjøpe mer garn før innholdet i de mange plastboksene i kjellerboden var redusert betraktelig. Som gal etter garn lar jeg meg stadig friste av nøster til halv pris,  og har mer enn tråder nok å henge pinnene i. Likevel fikk jeg ikke genseren med de svarte flekkene ut av tankene. Den er designet av Viking Garn og strikkes i bamboo. Med 50 prosent avslag for strikkepakke med garn og mønster var det ikke snakke om noen stor investering. Det tok vel bare et par døgn å skjønne at dette var en strikkepakke av typen «må-ha».

IMG_1359
Hver maske måtte telles for at mønsteret skulle bli riktig…..

Jeg var også sikker på at resultatet ville bli en genser som jeg med glede – og litt stolthet – ville kunne bruke på jobb. Riktignok har det seg slik at en av mine beste venninner har klær med dyremønstre øverst på hatlisten, men den geografiske avstanden mellom oss er såpass stor at hun ikke ville oppdage den nye genseren.

Egentlig lå alt til rette for et noe utfordrende, men spennende strikkeprosjekt. Garnpakken ankom rett før min mann og jeg skulle legge ut på biltur til Stockholm. Garnet, en blanding av 50 prosent bomull og halvparten bambus, er glatt og mykt. Å sitte som passasjer i forsetet – i mil etter mil og time etter time – har i årenes løp gitt gode resultater på strikkefronten. Det jeg ikke hadde tatt i betraktning var at mønsteret på leopardgenseren krevde konsentrasjon om hver maske. Jeg kunne like gjerne ha satt meg til å lese i en bok, hvilket jeg blir bilsyk av. Heldigvis hadde jeg også tatt med et strikketøy i enkel glattstrikk på rundpinne,  og fikk strikket meg tur-retur Stockholm.

Som å brodere

Arbeidet med leopardgenseren fikk straks til å skjønne hvorfor jeg knapt har brodert et sting siden jeg gikk på ungdomsskolen og en streng håndarbeidslærer sørget for jeg lærte korssting, plattsøm og austmannarenning. Broderi krever at man fører nålen med nitidig nøyaktighet. For meg er noe av gleden ved å strikke at jeg kan gjøre flere ting på én gang. Glatt- og rillestrikk kan kombineres både med det å ha en bok foran seg på pulten eller se på TV. Det lærtejeg meg i løpet av de mange årene jeg arbeidet som bokanmelder og måtte lese en bok i uken.  Atskillig mer komplisert, og med mønster,  kan strikketøyet være når jeg avslutter dagen med en time eller to i sofaen med lydbok på øret.

k-1913-02-1913-s4
Slik ser genseren ut på hjemmesiden til Viking Garn. Ikke så merkelig at en iherdig strikker lar seg friste av en slik modell.

Lydbok og leopardgenser kom aldri helt overens. Hele tiden å måtte telle masker gjorde at jeg lett falt ut av fortellingen jeg lyttet til. jeg skjønte at jeg rett og slett måtte sette av de timene som trengtes til bare å strikke.

Det startet jeg med i januar. En måned senere var genseren ferdig. Heldigvis var/er den mer enn strevet verdt. «Jøss, har du virkelig strikket den selv?» er en type kommentar som vekker små bluss av stolthet.

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s