Den stolteste strikkehistorien

Annichen Sibbern Bøhn var pioneren som reiste landet rundt for å samle og systematisere norske strikkemønstre. Nå har mønstrene fått nytt liv i boken Inspirerende norske strikkemønstre.

Ganske nøyaktig 90 år etter at Annichen Sibberns trykte hefte Norske Strikkemønstre kom ut i det første av flere opplag, har den svensk-norske designeren Wenche Roald latt seg inspirere til nyskapte plagg i de tradisjonsrike mønstrene.

DSCF2011
Sidsel Kringstad var kommet fra hjemmet i Sverige for å delta på lanseringen av den nye strikkeboken med utgangspunkt i morens pionerarbeid med norske strikkemønstre. (Foto: Tone Solberg)

Resultatet er en praktbok som ivrige strikkere stod i kø for å skaffe seg på lanseringskvelden i januar. Inne var det stinn brakke av damer som umiddelbart hentet garn og strikkepinner opp fra veskene. Et opptrykk av Annichen Sibberns originalbok i miniformat følger med på kjøpet. Den har vært utsolgt fra antikvariater i årevis. Sidsel Kringstad (83), Annichens datter, betalte selv kr 200 for det eksemplaret av morens bok hun noe andektig viser frem. Hun er svært glad for at morens arbeid nå løftes frem i lyset.

— Kvinners innsats blir så lett glemt, sier hun. – Mor var virkelig en pioner. Hun var yrkeskvinne gjennom hele sitt liv. Også slik sett var hun forut for sin tid. Dessuten glødet hun for det hun holdt på med. Hun var årevisopptatt av det meste som hadde med håndarbeide og husflid å gjøre, også søm.

Smilet er både stolt og vemodig når datteren Sidsel Kringstad tenker tilbake på sin kreative og alltid aktive mamma.

Tradisjoner i bygdene

Arbeidet med Norske strikkemønstre fant sted noen år før Sidsel ble født. Annichen, som ble født i Kristiania i 1905, fullførte Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1926. I 1928 begynte hun å jobbe på Husflidens tegnekontor. Hun var da 23 år gammel. Ideen om å samle de tradisjonelle strikkemønstrene fikk varm støtte fra arbeidsgiveren. Dette var i en tid da mye av folkelig tradisjon allerede var samlet, og utgitt i bokform. Asbjørnsen og Moe hadde sørget for at folkeeventyrene ble tatt vare på, og presten Magnus Landstad hadde for lengst samlet inn mange av de norske folkevisene. Hulda Garborgs bok Norsk Klædebunad (Fraa ymse bygdir) kom i 1903.

Y0wzoF7c
Privat bilde av Annichen Sibbern Bøhm, hentet fra boken Inspirerende norske strikkemønstre.

At strikkemønstrene også var en viktig del av denne kulturarven, hadde ingen tenkt på, før Annichen Sibbern la ut på sin reise. Målet var å samle de mønstrene som var mest typiske for de ulike bygdene i Norge. Hun reiste til Selbu, Setesdal, Hallingdal, Telemark og Jæren. Hun studerte også samlingene til Norsk Folkemuseum og andre museer.

— Det var første gangen noen kalte strikkemønstrene for særegent norske, og knyttet dem til et sted, fortalte designer Wenche Roald da hun på scenen i forlagets kjellerlokale presenterte sin nye bok.pHF-aCa5

 

Selv fant hun første gangen boken på sitt lokale bibliotek på Bekkestua i Bærum, og lånte den så mange ganger at den tok til å revne. Også hun er glad for originalboken nå er blitt tilgjengelig.

Engasjert familie

Sidsel Kringstad, som har vært bosatt i Sverige siden 1962, vet at hun kommer fra en sjeldent engasjert familie. Hennes morfar var forstmann og skogsmenneske. Han lærte sine barn å sette pris på naturen, sport og friluftsliv. Familien Sibbern var i det hele tatt opptatt av norske tradisjoner i alle varianter.

— Morfar var nok den første som oppmuntret mor til å gå sine egne veier, sier Sidsel. – Men hun giftet seg også med en mann som slett ikke mente at kvinnens plass var ved kjøkkenbenken. Far støttet henne i det arbeidet hun utførte, og dyttet henne frem.

med-barn

Faren var høyesterettsadvokat Ole Bøhn. Under krigen var både han og Annichen aktive i Milorg. Det endte med at de i 1944 måtte flykte til Sverige, noe som var en meget nervepirrende ferd.

— Mor var ni måneder på vei med min lillebror da vi tok oss over grensen, forteller Sidsel rolig. – Hun var ikke i stand til å gå så langt, og lå skjult under et lass med tørket gress i en høyvogn. Min far gikk til fots sammen med min søster og meg. Han holdt oss godt fast i hver vår hånd. Jeg var åtte år. Min søster to år eldre.

Strikkeglede

Selv om Annichen hele tiden fant seg nye prosjekter å være engasjert i, tok hun seg også tid til å være sammen med barna sine. Hun strikket sjelden selv, men begge lærte bort håndverket til døtrene. Det har ikke minst Sidsel og hennes tallrike familie kunnet glede seg over. Fem barn og 15 barnebarn er kontinuerlig blitt utstyrt med det de trenger av varmende og dekorative ullklær. Hun forteller at hun stort sett strikker med mønster, og helst holder seg til gensere, votter og sokker. På lanseringsfesten har hun på seg en hvit kofte med lus og reinsdyr i lyst blått. Akkurat denne er det søsteren Annichen, som er bosatt i Colorado, som har strikket.

— Jeg vil helst strikke noe som er nytt hele tiden, innrømmer Sidsel. – Derfor lager jeg alle mønstrene selv.

I samarbeide med søsteren har Sidsel også gitt ut sin egen strikkebok. På engelsk har den tittelen Knit, knit og på svensk Stick, stick. Også denne boken var en variasjon over tradisjonelle mønstre, men boken fikk ikke særlig oppmerskomhet i Sidsels nye hjemland.

— Det strikkes ikke så mye i Sverige, forklarer hun. – Strikkegleden er mye større i Norge. Det er mye større utvalg av garn og langt flere garnbutikker. Det tror jeg har sammenheng at vi har vært mye flinkere til å ta vare på de norske tradisjonene med lus og mønstre. At utøvere av vinteridrett blir utstyr med nykomponerte gensere når de respresenterer landet i VM og OL, har nok også hatt mye å si.

Genseren for damer

Annichen Sibbern Bøhn var ikke bare opptatt av de tradisjonsrike strikkemønstrene, hun designet også sine egne. Ikke minst var hun den første som omskapte perledekoren på eskimodrakten til strikkemønster, og er en av flere som kan regnes som opphavskvinne til dette populære mønsteret. Det var på den tiden sterk interesse for Grønland i Norge. Filmen Eskimo fra 1930 var den første norske lydfilmen. Filmens heltinne var kledd i festdrakt med perlebroderiet rundt halsen. Inspirert av denne fikk Annichen ideen til å lage en strikkegenser med rundfellling.

IMG_0344
Selv forelsket jeg meg i eskimogenseren som er hentet fra boken. Den er strikket i bomullsgarn, på pinner nr 3. Da blir den akkurat passe varm.

Som Wenche Roald forklarer: – De tradisjonelle mønsterkoftene var først og fremst herreplagg, med en maskulin snitt. Med rundfelling ble genserne mer feminine.

Annichen har selv beskrevet genseren i et notat fra høsten 1930: «Jeg grep ideen og komponerte en genser til oss selv om det samme motiv. En typisk damegenser, med den mørke linning rundt hals og håndledd som er så flatterende, et strikket skulderstykke, som en bred krave, men ellers ganske enkel. Det er nettopp det plagg vi skal ha, hvad enten til sport eller annet bruk, sommer som vinter, i tynne og tykke kvaliteter».

(Kilde: Inspirerende Norske strikkemønstre, forord av Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. En lengre utgave av denne saken stod på trykk i Allers 10/2019).

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s