Imponerende strikkehistorie

Hadde jeg ikke vært så heldig å få boken tilsendt fra forlaget, ville «Norsk strikkehistorie» toppet ønskelisten til jul.

De to forfatterne, Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, har gjort et imponerende arbeid med å nøste opp en historie som er yngre enn de fleste  (det vil si de som over hode gidder å reflektere over håndarbeidshistorie) tror.

Forside NorskStrikkehistorie
Bokomslaget viser en meget ung forfatter (Tone) og hennes foreldre i varmende mønsterstrikk. Det ble sendt som julekort til familie i USA.

Mye tyder på at strikkingen kom til Norge først på 1400-1500-tallet. Det er såvidt det vites ikke gjort noen funn som tyder på at vikingene strikket. Antagelig oppstod strikkingen i Midtøsten. De eldste, bevarte funnene er fra Egypt og Syria. I Paris organiserte profesjonelle strikkere seg i laug så tidlig i 1268.

Dette er bare få av svært mange fakta som dukket opp da Ingun og Tone med utrettelig iver nøstet opp trådene tilbake i tid.

Tone legger ikke skjul på at det har vært et møysommelig arbeid å drive sesearch til strikkehistorien.

I et intervju i Dagsavisen lyder hjertesukket: – Mye av utfordringen har vært å finne materialet. For strikking, som tradisjonelt er blitt utført av kvinner, har ikke hatt høy status. Du finner lite skriftlig informasjon. Når det gjelder for eksempel samling av salmer og folkeeventyr er det skrevet side opp og side ned i norske leksikon. Strikkingens opphav er mer uklart. I gamle dager brukte folk klærne sine til det nærmest ikke var noe igjen, så det er ikke mye bevart.

Uten klasseskiller

Eilert Sundt er en av de få som interesserte seg for strikkingens plass i samtidens dagligliv. Slik ble det anvendelige håndarbeidet oppfattet av den kjente kulturforskeren og grunnlegger av sosiologifaget Eilert Sundt: «Der er en særegen interesse ved strikkearbeidet. Det er et af de håndfærdigheder, som den unge pige tidligst lærer, i sine modne og virksomme år har kvinden strikketøiet gjerne ved hånden, fordi det er let at tage til i småstunder mellom alle sysler, og den gamle besdtemoder, som ikke længer forrmår at udrette noget andet arbeide, kan endda strikke som før. Og som arbeidet følger gjennom alle livets aldere, så går det gjennom alle samfundets lag: det er både så nyttigt, at de fattigste kvinder kan holde på med det, og det er så behageligt og tøkkeligt tillige, at i vort land i de minste selv de fornemste damer gjerne sees at sysle dermed i enhver leidg stund. Det er vel ingen kvindelig gjernening eller husflids-art, som i den grad er fælles for det hele kjøn».

En syssel uten klasseskiller med andre ord, var slik Sundt opplevde strikkingen da han på midten av 1800-tallet drev sitt feltarbeide for å lære mer om det «lavere folkelivs historie».

Tradisjonsstrikk

Den som startet å samle inn gamle, norske  strikkemønstre var Annichen Sibbern Bøhm. Hun reise rundt i landet og fanget opp ulike tradisjoner – blant annet fra Selbu, Setesdal, Hallingdal, Telemark og Jæren.

Dette arbeidet resulterte i «Norske strikkemønstre» som kom ut i i 1929. (I januar 2019 utgis den på nytt). I den første utgaven finnes bare en kofte, nemlig den velkjente lusekoften fra Setesdal. Resten er votter, sokker og luer.

Det er også Annichen Sibbern Bøhm som regnes som opphavet til den norske eskimogenseren, et mønster som helt siden 1950-tallet, i ulike variasjoner, har vært like dominerende som Mariusgenseren.

IMG_0152
Først da jeg leste “Norsk strikkehistorie” fikk jeg vite at det er den kjente tekstilkunstneren Else Poulsson som i sin tid designet denne genseren for Rauma. En favoritt i vår familie.

Helt ukjent for denne blogger – og strikkenerd – var  det at Sibbern Bøhms kusine, den velkjente tekstilkunstner og vever Else Poulsson, også har designet mønstergensere. En av dem ble laget for Rauma og er av undertegnede strikket to-tre ganger. Et av resultatene er min eldste sønns yndlingsgenser.

Plagg får mer mening når man finner ut hvem som opprinnelig komponerte mønsteret….. I hvert fall for den som har strikket det.

Fra tradisjonsgensere går tråden videre til strikkeplagg i ny og motepreget design. For egen del blir det et nostalgisk gjensyn med kjenninger jeg har strikket i årenes løp. Den som slo alle rekorder var Per Spook-genseren, tegnet i samarbeide med Rauma i forbindelse med jubileet til Husfliden i Oslo i 1981. Jubileumsgenseren ble imidlertid ingen umiddelbar suksess. Årsaken var designerens ganske uvanlige fargevalg: gult og svart. Først da genseren ble strikket opp i mer tradisjonelle fargekombinasjoner, ble den allemannseie. Bare den som selv ikke kunne strikke, eller hadde en mamma/tante/venninne som behersket kunsten, kunne se langt etter en Per Spook-genser. I vår familie fikk også sønnen på tre år sin egen genser.

Dessverre ble ingen av disse tatt vare på.

13 (2)
Det opprinnelige fargevalget i Per Spook-genseren, svart og gult, gjorde at den ikke ble en umiddelbar suksess. Strikket i mer tradisjonelle farger ble jubileumsgenseren til Husfliden i Oslo allemannseie. (Foto: Norsk folkemuseum).

 

Tiger i skapet

Til gjengjeld har jeg klart å beholde et plagg av en annen an 1980-tallets ledende strikkedesignere: Ellinor Flor. Inspirert av strikketradisjoner i Selbu, skapte nordtrønderen Ellinor klær som var stunning annerledes enn det noen tidligere hadde sett. Fra hennes bok «Rosa heimifrå» strikket jeg både kåpe med harlekin på ryggen, drakt med katter og opptil flere sjioraffgenserene. Bare genseren med en tiger som bretter seg ut over både rygg og forside, ligger fortsatt i skapet.

Dessverre er også mønsterboken forsvunnet under en av flere oppryddinger de siste årene. I en tid da markedet overstrømmes av nyskapte strikkebøker er det kanskje ikke noe å sørge over. ….

En lykke var det i hvert fall å få «Norsk strikkehistorie» mellom hendene. Den vekker til live minner om personlig strikkehistorie. Og ikke minst forteller den om en stolt håndarbeidstradisjon som har holdt oss  både varme – og vakre – i mer enn et halvt tusenår.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s