En strikkende tyv

Mye av det jeg driver på med til daglig er basert på tyveri, det være seg journalistikk eller strikking.

Først kjapt om journalist-tyven: det er absolutt ikke slik at jeg stjeler andres saker fra nettsider og utgir dem for å være mine egne. Det er ideer vi journalister stjeler. Tidligere medførte denne virksomheten å kjøpe inn utenlandske magasiner, rappe de temaene  som kunne egne seg for et norsk marked, og så skrive egen sak. Nå er det en overflod av ideer på de mange nettstedene jeg jevnlig er innom.

Slik er det også litt med strikkingen. Bortsett fra at det har hendt at jeg har komponert egne gensere (som lingenseren på https://galettergarn.no/2018/06/25/linlykke-i-vilnius/), strikker jeg som oftest – noe fritt – etter oppskrifter jeg finner i ukeblader eller på nettsider.

Mange gensere blir bare til av seg selv fordi jeg har strikket mange lignende tidligere. Men noen ganger er jeg regelrett idétyv. Det er når jeg ser et plagg i et butikkvindu – eller på en rack inne i lokalet – jeg som strikkejunkie ikke tar meg råd til å kjøpe. Jeg vet jo hvor fin den kan bli, og med garn av bedre kvalitet, dersom jeg strikker den selv.

Før smarttelefonen gjorde det enkelt å drive designspionasje i butikkene, hendte det at jeg stilte med kamera utenfor butikken – etter stengetid. Eller jeg risset en kjapp skisse i den notatblokken jeg alltid har i vesken. Ved flere anledninger har jeg for eksempel fått ideer til strikkeplagg i amerikanske Gap-butikker.

Genser-tegning-sandwich
Med det samme jeg kom ut av butikket, risset jeg skissen til genseren jeg ikke ville kjøpe fordi den var i 100 prosent akryl.

Genseren på bildet (med mektige Gaustatoppen som bakgrunn) er resultat av et slikt tegnet tyveri. Jeg både fant og prøvde den på et lagersalg hvor det meste ble solgt for to-tre hundrelapper. Så det var ikke prisen som hindret meg fra kjøpet, men det faktum at genseren var maskinstrikket i hundre prosent akryl. Og akryl er det syntetiske fiberet jeg misliker aller mest. Min kopi ble strikket av Alpakka silke fra Sandnes, et silkemykt garn som består av 70 prosent alpakka og 30 prosent murlberrysilke. Jeg blandet også inn den tynneste gulltråden fra spole. Genseren ble ferdig rett før varmebølgen satte inn i slutten av mai 2018, og har ikke vært brukt siden.

Godt at det nå er høst og tid for gensere i tynn alpakka.

Det betyr at sesongen er slutt for den naturhvite genseren som er patentstrikket i et tynt råsilkegarn. Genseren har raglanfelling og er helt enkel. Originalen så jeg i butikken til Skafferiet på Helgøya. Det er den smale, lyseblå kanten nederst som gjør den litt annerledes. Og som jeg nok ikke ikke ville ha kommet på av meg selv.

IMG_0398-COLLAGE
Denne patentstrikkede råsilkegenseren har i flere år vært en sommerfavoritt. Ideen ble – av alle steder stjålet på Helgøya i Hedmark.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s