Edruelig strikk

Det var fjorårets utgave av Kjendis-Farmen som fikk meg til å erfare at også strikking kan kreve konsentrasjonsevne à la bilkjøring.

En god venninne hadde jevnlig klikket seg innom det populære programmet på TV2, og var blitt hekta på den mønstrete strikkegenseren Vendela Kirsebom til stadighet hadde på seg.

Uten helt å vite hva jeg ga meg inn på, tilbød jeg meg å strikke en tilsvarende  til henne.

Bestemorgenser

Researchen startet med å kjøpe utgaven av Se og hør hvor Vendela var cover og avslørte genserens historie. Den ble strikket av hennes bestemor, Lulu Kirsebom, engang på 1950-tallet. Vendela forteller at hun elsket både mormor – og den forseggjorte, lune genseren. Da den tyskfødte mesterstrikkeren døde i en alder av 102 år, var Vendela så heldig å arve genseren.

Tradisjonsbevisste strikkere fant snart ut at dette var Haukeligenseren som i sin tid ble lansert av Sandnesgarn. Gjennom Farmen-visningene ble den genseren som svært mange ønsket å kopiere. Garnprodusenten var kjapt ute med fornyet oppskrift – og gratis nedlasting fra nettet www.sandnesgarn.no/haukeligenser). Og garnbutikker meldte om «strikkedille», og utsolgt lager av det grå garnet som er den viktigste mønsterfargen.

At det står «vanskelighetsgrad: vanskelig» under oppskriften, tenkte jeg ikke videre over da jeg tok fatt. Som erfaren strikker har jeg tellet meg gjennom atskillige mønstre, og ikke minst vært stor produsent av både hønsestrikk og selbuvotter. (Flere Ellinor Flor-plagg har jeg også strikket, men det får bli en annen bloggpost).  Jeg gledet meg både over oppgaven, og det at jeg visste at jeg ville få en takknemlig mottager av ferdig produkt.

IMG_2013
En lykkelig mottager gjorde strevet verdt.

Men det hører til denne historien at jeg må innrømme at jeg innimellom også koser meg med et glass vin når jeg endelig setter meg ned med strikketøyet etter endt arbeidsøkt på kvelden. Bare halvveis i det første mønsteret måtte jeg innse at det ikke skulle mange slurkene til før jeg gikk i surr med tellingen. Blomsterranken som utgjør hovedmønsteret spenner over 20 masker. Da gjelder det å holde oppmerksomheten skjerpet. Vin lot seg ikke kombinere med Haukeligenseren. De mange strikkestundene jeg brukte på å fullføre genseren ble det å holde seg til isvann eller store kopper med varme fruktteer.

Genseren ble akkurat ferdig til påskeferien i 2017. Skikkelig fin ble den også. Heller ikke siste gang jeg vil ta fatt på en noe komplisert møstergenser – selv om jeg nok har strikket min første og eneste Haukeligenser.

Hvite strikkekvelder har man jo bare godt av.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s