Linlykke i Vilnius

Det var under en Sverigetur i gymnastiden at interessen for lin ble vekket. Men det var først under besøk i de baltiske landene jeg virkelig fikk dilla. Skoleturen til Sverige det året jeg gikk i andre gym, skal ikke dveles ved. Den var i regi av Foreningen Norden og skulle i løpet av en uke gi oss et tverrsnitt av svensk kultur og historie.

IMG_0953
På det store torget i Vilnius – klar for shopping.

På et lite sted i Dalarne ble vi tatt med på et linmuseum, og vist linens vei fra langstilket plante til slitesterkt tekstil. Allerede da var jeg ganske hekta på tråd og garn. Lin ble der og da min favoritt tekstil, men det skulle gå noen år før jeg så meg råd til å kjøpe den første linkjolen. Lin var et eksklusivt materiale i mine yngre år. Det var slikt jeg sparte til for å få råd til å kjøpe.

Lin-mekka

Da jeg kom til Vilnius første gang i 2000, tålte Visa-kortet at jeg kjøpte så mye lin som kofferten kunne romme. Jeg skulle lage reisereportasje for KK, og ble umiddelbart forelsket i Litauens hovedstad. Det skyldtes ikke minst utvalget av lin, både som metervare, interiørrekvisitter og ferdigsydde plagg (som såpass kort tid etter frigjøringen fra sovjetisk overmakt var ganske gammelmodige).

Men det var også her jeg oppdaget at lin var et materiale som lot seg strikke av. I en av de mange linbutikkene i Pilies gatve (Slottsgaten)en lang linjakke strikket i tråd av tykkelse som vevegarn. Den er fortsatt blant mine favoritter, og bærer lite preg av vask og bruk gjennom mange år.

Lang historie

Siden denne strikker også har studert historie, er jeg alltid opptatt av å finne en slags historisk start på tråden. I Litauen går den flere tusen år tilbake. Det antas at antikkens fiskere laget enkle fangstnett av fibrene. Og helt fra gammelt av har lin hatt en markert plass i litauisk kultur og  folklore.

Linjakke
Den strikkede linjakken er snart tyve år gammel.

Dyrking og fremstilling av lin er en arbeidskrevende prosess som fant sted i store områder på den litauiske landsbygda. Alle deltok i arbeidet. Mennene høstet de lange stråene som ble rykket opp ved roten, og kvinnene tok seg av resten av prosessen. Særlig var linarbeidet viktig for unge jenter som en forberedelse til ekteskapet.

I Litauen er det vanskelig å forestille seg noen form for feiring uten lin – som dåp, bryllup, begravelse eller andre viktige familiebegivenheter. Hjemmeutstyr i lin er også den vanligste gaven til unge mennesker.

Billig garn

De lange lintradisjonene bærer handlegatene i den vakkert restaurerte gamlebyen sterkt preg av. De mange butikkene kappes om å tiltrekke seg kunder – og ikke minst turister. Da jeg besøkte Vilnius i fjor, var designen i linklærne langt mer spenstig enn den var for snart tjue år siden.

Prismessig er Vilnius fortsatt blant de rimeligste hovedsteder i Europa. Det bærer også linprisene preg av. Det er bare å fylle opp kofferten med duker, servietter, håndklær og så videre.

IMG_3248
Arbeidet vokser og spolen med lingarn minsker….

Likevel var det først og fremst garn jeg denne gangen var på jakt etter. Da endte jeg blant annet opp med en 1000-grams spole med tynn tråd i naturlig linfarge. Tror jeg betalte 20 euro, og aner ikke hvor mange plagg den rekker til. Genseren på bildet, som ble strikket i dobbelt tråd og etter eget hode, er i hvert fall bare starten.

IMG_1185
Denne genseren er første resultat av den store spolen med rustikt lingarn. Ikke bare er det lave garnutgifter, men også en type garn som ellers ikke er så lett å få tak.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s