Vottene i Riga

Selbuvotter har aldri helt vært min greie. Første gangen jeg kom til Riga, skjønte jeg dessuten at det var liten grunn til å plundre med slik småstrikk….

Vottetradisjonen i Latvia kan nemlig ta pusten fra også den som er under middels interessert i husflid. På de mange salgsbordene i gamlebyen, og på Sentralmarkedet, rett ved jernbanestasjonen,  tilbys votter overalt. Selv i kjølig vintervær, eller midt på blanke sommeren,  sitter  kvinnene og strikker med raske fingre. Variasjonen av mønstre er nesten uendelig – og det samme er fargene. Prisen de tar for disse tålmodighetskrevende små kunstverk i tyntspunnet ull, er for en norsk turist latterlig lav. Det er bare å fylle påå gavesekken

IMG_1069
I de mange salgsbodene i Riga møter jeg strikkende damer overalt. Foto: Tone Solberg

Vottekart

For å lære mer om de helt spesielle vottetradisjonene i Latvia trasket jeg over til den mer moderne delen av Riga. I Merkela-gaten 13 ligger Sena Klets. Det betyr Den gamle låven og er det nasjonale senter for folkedrakter i Latvia, men selger også mye lin, som håndvevde duker, løpere, sengetepper, håndklær og skjerf. Og votter. Eieren, Marita Grasmane, startet senteret for 27 år siden. Hun står også for boken «Latviske vottar» som kom ut på Samlaget i 2016.

Latviske votter 7a (2)
I Norge er “Latviske vottar” utsolgt fra forlaget. Men den er å få kjøpt – også på norsk – i husflidsforretningen i Riga. Foto: Richard Bærug.

Inta Mikelsone, som står i butikken den dagen jeg er innom, forteller at vottene i stor grad hører sammen med de latviske folkedraktene. På veggen bak henne henger et kjempekart over Latvia. Der er vottene nålet fast etter etter geografisk tilhørighet. En drakt fra en region kan ha opptil fem-seks par ulike votter, tilpasset anledning og årstid. Et bryllup krever naturlig nok finere votter enn en dansetilstelning på lokalet. Bunadsvottene er strikket i den tynneste ull, med 120 masker fordelt på fire strømpepinner. Hver av dem tar en liten evighet å strikke.

— Hverdagsvottene som selges på markedene er inspirert av de etnologiske vottene, men er strikket med tykkere garn og på tykkere pinner, forklarer Inta Mikelsone, som er svært bekymret over at vottestrikkerne blir stadig eldre. Unge kvinner er ikke like opptatt av strikking som mødrene og bestemødrene.

— Barna lærer fortsatt å strikke på skolen, men vi vet ikke hvor lenge det vil fortsette. Moderniseringen av Latvia er ikke bare av det gode. Vi frykter for at det ikke blir noen til å overta og viderebringe tradisjonene, sier hun.

35003399784_790bfd43ae_o
Riga var en viktig Hansa-by. I 2001 ble rekonstruksjonen av den gamle praktfulle gildehallen – “Svarthodenes hus” – ferdig. Foto: Flickr.

Mytologiske mønstre

Selv faller vi helt i staver over alle de vakre vottene. Mønstrene er sjeldent detaljerte og intrikate. Inta viser frem flere votter med solmønstre og forteller at de er påvirket av den gamle gudelære. De baltiske landene var blant de siste som ble kristnet og mytologien lever fortsatt sterkt i folklore og husflid. Blant annet finnes det ikke dyre- eller menneskemotiv på vottene. Det kunne påkalle gudenes vrede. Som kontrast til lange, mørke vintre ble garnet i farget i klare farger som rødt, blått, gult og grønt.

— Vottene har alltid spilt en viktig rolle i tradisjonene rundt frieri og bryllup, fortsetter Inta, og forteller at en n gifteferdig kvinnes verdi ble målt etter hennes strikkeferdighet og antallet votter hun hadde strikket. Når en ung kvinne takket ja til ekteskap, sendte hun frieren et par votter. Disse ville han drapere rundt beltet som et tegn på at han var opptatt. På brullypsdagen fikk alle parets slektninger, og alle som hadde hjulpet til med festforberedelsene, hvert sitt votte- eller sokkepar. De nygifte spiste festmåltidet med fingervanter på hendene, og terskelen til brudekammeret kunne først krysses etter at det var lagt ned et par votter. Et skikkelig bryllup krevde  sine hundre vottepar!

Om ikke bruden rakk å strikke alle hundre selv, var det utenkelig å overlate strikkingen av brudevantene til en slektning.

— Gjennom de forseggjorte vantene fikk hun virkelig vist seg frem som koneemne, smiler Inta Mikelsone.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s